Ulike typer angst

Generalisert angstlidelse: Dette er en form for angst som kan beskrives som bekymringsangst. Man har irrasjonell og altoppslukende bekymringer for det meste, gjerne hverdagslige ting som barnas ve og vel, egen helse, økonomi osv. Bekymringene preger tilværelsen, man kan få problemer med å sove og å gjennomføre daglige gjøremål.

Sosial angst: Sosial angst, også kalt sosial fobi, kjennetegnes ved frykt for oppmerksomhet fra andre. Man er redd for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Det kan være uoverkommelig å snakke høyt på et møte, spise i kantina sammen med kolleger eller gå i selskap. Mange blir sosialt isolertsom følge av sosial angst.

Spesifikke fobier: Det er vanlig å være redd for edderkopper, slanger eller høyder, men for noen tar denne redselen overhånd og former hverdag, tanker og følelser i så stor grad at det blir til en psykisk lidelse.

Tvangslidelse: Tvangslidelse er tvangstanker og tvangshandlinger eller -ritualer. Det regnes som en angstlidelse, selv om den for eksempel har en egen brukerorganisasjon. Tvangstanker er påtrengende tanker, følelser, ideer eller fornemmelser som du ikke klarer å fjerne med egen vilje. Tankene er ofte skremmende, knyttet til død og ulykker og fremkaller sterk angst hos mange. For å dempe angsten og tankene gjennomfører man handlinger som å sjekke komfyren, vaske hendende gjentatte ganger osv. Gjøres ikke disse handlingene, opplever man at tvangstankene og angsten blir verre. Tvangslidelse forkortes ofte OCD (Obsessive Compulsive Disorder).

Posttraumatisk stresslidels: Posttraumatisk stresslidelse kan også regnes som en form for angst. Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende uten mulighet til å mestre situasjonen. Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjennom «flashbacks» eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiskehendelsen.